Julå blei litt anderledes for oss i år en det me hadde tenkt. Det va nemli en liten krabat som va litt utolmodig me å komma t verden. Vatne jek nått t julaften, så på julaften bar det t levanger sykehus. Usikkerheten va stor på om de klarte holda ijen fødselen. D blei drøfta om d i d heila va vits i å je meg någe drypp for å prøva å holda ijen, men d va verdt et forsøk. Di ville nemli je meg to sprøyte så sgo jelpa på utviklingå av longene t ongen. For longene va ikje ferdi utvikla. Den fyssta fekk eg, men den nesta konne di ikje setta før det va gått et døgn, og maks effekt har de itte 48 tima. Så me fekk bare venta å sjå. Et bønnesvar blei det for begge fekk virka t maks effekt:) Nå hadde eg hatt dryppe så lenge eg konne, så då va d på nytt å bare venta å sjå. Jordmødrene trodde ikje d ville gå så veldi lang ti, og rett fekk di. Den 27 desember, på oldemors bursdag, kom lille David t verden. 37 cm lang og 1240 gram.

David ble lagt i en kuvøse. Der prøver de å lage noenlunde like forhold som han ville hatt i magen. Mat får han annenhver time gjennom sonde. Han har nå lagt på seg og veier 1348 gram. Det går fremover:)
David tar seg noen pustestopp av og til. Det er fordi han glemmer av å puste, men han kommer som regel på d ganske fort, hvis ikke har han noen som passer på han som er borte å rører litt på han slik at han kommer på d ijen. Dette er et tegn på at han er umoden. Men ellers er han stabil.

Her holder David rundt pappas finger. Han har målere på seg som måler pulsen, ekg

Her er han ute av kuvøsen for første gang. Det han har inn i nesa kalles en cpap, som er en pustehjelper. Det holder longene åpne, og gjør det enklere for David å puste, men han puster selv. Planen er at vi etter hvert skal til tromsø, men når det blir vet vi ikke. David må være sterk nok til å tåle reisen og skal helst klare seg uten cpapen. Vi tar d som d kommer:)
Takk for all forbønn. Vi merker at Gud er med oss.